Nå som alle fra Norge har kommet seg
ned til Kairo og kommet sånn delvis i orden syntes vi det var på
tide å samle hele gjengen før skolen startet. Derfor ble det
housewarmingfest hos oss på fredag. Vi ble en riktig så stor og
koselig gjeng etter hvert. Dansker, autralienere, egyptere,
amerikanere og nordmenn i skjønn forening. Vi prøvde også for
første gang ut det geniale konseptet Drinkies! Heisann, vi har fest,
klokken er 23.00 og vi har visst feilberegnet mengden øl. Ikke noe
problem! En telefon og 20 minutter senere er vi to kasser øl rikere.
Gotta love that!
Etter å ha hatt en særdeles slapp
lørdag (dvs dagen derpå) var det dags. Første offisielle skoledag.
150 studenter. Én resepsjon. To placement-tester. Dømt til å bli
lettere kaotisk. Jeg var sånn relativt avbalansert, jeg har jo
allerede gått et to ukers dialektkurs og hatt en språktest for den,
så jeg visste i hvert fall litt hva det gikk ut på. Såh, inn i
rommet – kom igjen nå – kjør på med det du kan av dialekt!
Hvilket viste seg å være ganske snaut. Var visst ikke helt dagen
for de helt store prestasjonene. Standardarabisken gikk ikke stort
bedre, noe som var mer skuffende, i og med at det liksom er det jeg
skal ha brukt det siste året mitt på. Nuvel. Da kan det i hvert
fall bare gå oppover, og etter hva jeg har hørt er det ikke noe
problem å bli flyttet opp et nivå om man skulle finne ut at det
nivået man har blitt plassert på er for lett. Bedre å gå opp enn
å måtte flytte ned, tenker jeg. Skolen virker i hvert fall ok, bare
hyggelige, søte og hjelpsomme folk så langt.
Meriem og jeg deler et Kodak moment helt utenom det vanlige. Kjærleik i det blikker der ja. Haha.
Shisha på verandaen. Det er visst ikke bare bare å få tak i en god shisha, og den må pimpes etter alle kunstens regler og jeg vet ikke hva, men det ble da greie på det til slutt alikevel!
Selv etter kun tre uker føles det som julaften når man får fløyet inn norsk sjokolade!
Våre nye venner! Ryktene spredde seg fort om disse nordmennene som hadde fest, så plutselig stod det fire karer på døra og lurte på om de kunne joine. Og vi er jo vennligheten selv, så det er jo klart de kunne :)
Ingvild er fornøyd...
...og det tror jeg Olav og Kjerstin var og, selv om disse uttrykkene kanskje er litt vanskelige å tolke.
Topp stemning!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar