søndag 11. september 2011

Housewarming og første skoledag


Nå som alle fra Norge har kommet seg ned til Kairo og kommet sånn delvis i orden syntes vi det var på tide å samle hele gjengen før skolen startet. Derfor ble det housewarmingfest hos oss på fredag. Vi ble en riktig så stor og koselig gjeng etter hvert. Dansker, autralienere, egyptere, amerikanere og nordmenn i skjønn forening. Vi prøvde også for første gang ut det geniale konseptet Drinkies! Heisann, vi har fest, klokken er 23.00 og vi har visst feilberegnet mengden øl. Ikke noe problem! En telefon og 20 minutter senere er vi to kasser øl rikere. Gotta love that!

Etter å ha hatt en særdeles slapp lørdag (dvs dagen derpå) var det dags. Første offisielle skoledag. 150 studenter. Én resepsjon. To placement-tester. Dømt til å bli lettere kaotisk. Jeg var sånn relativt avbalansert, jeg har jo allerede gått et to ukers dialektkurs og hatt en språktest for den, så jeg visste i hvert fall litt hva det gikk ut på. Såh, inn i rommet – kom igjen nå – kjør på med det du kan av dialekt! Hvilket viste seg å være ganske snaut. Var visst ikke helt dagen for de helt store prestasjonene. Standardarabisken gikk ikke stort bedre, noe som var mer skuffende, i og med at det liksom er det jeg skal ha brukt det siste året mitt på. Nuvel. Da kan det i hvert fall bare gå oppover, og etter hva jeg har hørt er det ikke noe problem å bli flyttet opp et nivå om man skulle finne ut at det nivået man har blitt plassert på er for lett. Bedre å gå opp enn å måtte flytte ned, tenker jeg. Skolen virker i hvert fall ok, bare hyggelige, søte og hjelpsomme folk så langt. 
 Meriem og jeg deler et Kodak moment helt utenom det vanlige. Kjærleik i det blikker der ja. Haha.
 Shisha på verandaen. Det er visst ikke bare bare å få tak i en god shisha, og den må pimpes etter alle kunstens regler og jeg vet ikke hva, men det ble da greie på det til slutt alikevel!
 Selv etter kun tre uker føles det som julaften når man får fløyet inn norsk sjokolade!
Våre nye venner! Ryktene spredde seg fort om disse nordmennene som hadde fest, så plutselig stod det fire karer på døra og lurte på om de kunne joine. Og vi er jo vennligheten selv, så det er jo klart de kunne :)
 Ingvild er fornøyd...
 ...og det tror jeg Olav og Kjerstin var og, selv om disse uttrykkene kanskje er litt vanskelige å tolke.
Topp stemning!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar