tirsdag 27. september 2011

Pyramidene

I helgen dro vi en gjeng ut til pyramidene. Var vel på tide å få se de på nært hold! I tillegg var vi heldige og fikk knallblå himmel med idylliske skydotter, noe jeg ikke har sett siden jeg kom hit. Vanligvis ligger det en herlig dis av forurensing over byen. Gigantiske saker og veldig fascinerende. Fin tur med fine folk. Kan vel ikke be om mer enn det :) Stusselig lite turister der, og, selv om det forsåvidt var behagelig for oss, så er det synd for Egypt og turistindustrien her, som de er så avhengig av. Mer turister til Egypt! Som den gode turisten og støttespilleren jeg er tok jeg de obligatoriske bildene som tusenvis av mennesker har tatt før meg, og her er et knippe!

 Ingvild, meg og Kjerstin

 Den obligatoriske kamelen. Det har enda ikke kommet inn noen bud på meg, det er jeg nesten litt skuffet over.




 Fine gjengen!



 Etterpå dro vi til et sted hvor de lagde parfyme. Og parfymeflasker.

 Parfymetesting.




lørdag 17. september 2011

Ridetur ved pyramidene og Åsnybesøk

Hurra! Vi har hatt Åsny på besøk noen dager før hun reiste videre til Sudan i dag. Gærne kule dama. Vi fant ut at vi ville på ridetur og dro ut til pyramidene og møtte Ibrahim, som vi hadde blitt tipset om av Ulrikke i Norge. Fin tur, men trist å se alle de skrantne hestene rundt der. Ikke bra. Hva slags tilstand min kjære stuss er i idag trenger vi ikke gå nærmere innpå, annet enn at riding bør tas opp på litt mer jevling basis om jeg skal bli herdet nok til å holde ut på harde klasseromsstoler i tiden fremover.

God tur til Sudan, Åsny, stor stas å ha deg på besøk. Husbåt neste gang ;)

Åsny demonstrer god rideteknikk.

 Spente og rare

 Kjerstin, Joni, Dina, meg, Åsny, Maria

 For å si det sånn, dette var ikke vår idé, heller veldig påtvunget.


 Ibrahim var veldig ivrig på pyramideposeringene.

 Detta var gøy!

 Åsny

 Dina, meg og Ibrahims "bloddel". Haha

 Søtingene Maria og Kjerstin.

 Blonde og svette foran pyramidene.

 Elg i solnedgang - egyptian style


 Kanskje like greit Åsny og jeg ikke delte rom lengre enn tre dager ;)

mandag 12. september 2011

Ukens mantra: Can't hug every cat.

Haha, kanskje ikke alt som er like Kairorelatert her, men det er da også en del av livet her nede. Så bare for å bevise at humoren er upåklagelig. Anbefaler egentlig å se originalen først. Stakkars jente, hun her kunne definitivt ikke bodd i Kairo, så mange skranglete katter som det er her. Det er én som bor i blokka vår som jeg har tillatt meg å klappe. Can't hug every cat som sagt.

God mandag :)

Forøvrig, første undervisningsdag i dag. Dialekttimen var veldig grei, føler jeg er på litt mer riktig nivå nå, standardarabisken var altfor lett, så kommer til å flytte opp ett nivå i morgen. Inshallah. De skulle liksom plutselig være litt vanskelige på det. Det er visstnok et "problem" med oss som kommer fra Oslo - vi kan masse grammatikk, men mangler vokabular, stikk motsatt av mange andre som er her.
 

søndag 11. september 2011

Housewarming og første skoledag


Nå som alle fra Norge har kommet seg ned til Kairo og kommet sånn delvis i orden syntes vi det var på tide å samle hele gjengen før skolen startet. Derfor ble det housewarmingfest hos oss på fredag. Vi ble en riktig så stor og koselig gjeng etter hvert. Dansker, autralienere, egyptere, amerikanere og nordmenn i skjønn forening. Vi prøvde også for første gang ut det geniale konseptet Drinkies! Heisann, vi har fest, klokken er 23.00 og vi har visst feilberegnet mengden øl. Ikke noe problem! En telefon og 20 minutter senere er vi to kasser øl rikere. Gotta love that!

Etter å ha hatt en særdeles slapp lørdag (dvs dagen derpå) var det dags. Første offisielle skoledag. 150 studenter. Én resepsjon. To placement-tester. Dømt til å bli lettere kaotisk. Jeg var sånn relativt avbalansert, jeg har jo allerede gått et to ukers dialektkurs og hatt en språktest for den, så jeg visste i hvert fall litt hva det gikk ut på. Såh, inn i rommet – kom igjen nå – kjør på med det du kan av dialekt! Hvilket viste seg å være ganske snaut. Var visst ikke helt dagen for de helt store prestasjonene. Standardarabisken gikk ikke stort bedre, noe som var mer skuffende, i og med at det liksom er det jeg skal ha brukt det siste året mitt på. Nuvel. Da kan det i hvert fall bare gå oppover, og etter hva jeg har hørt er det ikke noe problem å bli flyttet opp et nivå om man skulle finne ut at det nivået man har blitt plassert på er for lett. Bedre å gå opp enn å måtte flytte ned, tenker jeg. Skolen virker i hvert fall ok, bare hyggelige, søte og hjelpsomme folk så langt. 
 Meriem og jeg deler et Kodak moment helt utenom det vanlige. Kjærleik i det blikker der ja. Haha.
 Shisha på verandaen. Det er visst ikke bare bare å få tak i en god shisha, og den må pimpes etter alle kunstens regler og jeg vet ikke hva, men det ble da greie på det til slutt alikevel!
 Selv etter kun tre uker føles det som julaften når man får fløyet inn norsk sjokolade!
Våre nye venner! Ryktene spredde seg fort om disse nordmennene som hadde fest, så plutselig stod det fire karer på døra og lurte på om de kunne joine. Og vi er jo vennligheten selv, så det er jo klart de kunne :)
 Ingvild er fornøyd...
 ...og det tror jeg Olav og Kjerstin var og, selv om disse uttrykkene kanskje er litt vanskelige å tolke.
Topp stemning!

tirsdag 6. september 2011

Soundtrack of the week

Ingvild var så snill å vise meg denne fine videoen og fine sangen. Litt hang-up på den nå :)

Road trip & desert funnn

I forrige uke var det eid og jeg og en del til bestemte oss for å ta en tur ut av Kairo, få litt frisk luft og se litt blå himmel.

Vi satte oss på bussen med kurs mot Bahariya og The Western Desert, en kjøretur på ca 5,5 timer sørover fra Kairo. Her tok vi inn på et hotell drevet av en mildt ekstentrisk tysker med en relativt high pitched voice. For å si det sånn; jeg trodde det var kona som ønsket oss velkommen før jeg snudde meg og så Peter glise mot oss i en hvit galabeya. Hotellet var fint og var bygget rundt en hot spring som vi vel alle egentlig skulle ønske var en cool spring, men fint for det. Skulle visstnok være veldig bra for en, så vi møtte jo prøve. Jeg synes verken jeg fikk mykere hud eller smidigere ledd, alt jeg satt igjen med var en litt snål lukt. Vi fikk med oss en fantastisk solnedgang fra en høyde ovenfor hotellet og en god natts søvn før vi kjørte ut i ørkenen med to 4WD. Vi spiste god mat, så nok en flott solnedgang, lyset var virkelig helt fantastisk, og sov under åpen himmel - alt med ørkenrevene Frank, Furt, Brat og Wurst luskende rundt.


Overblikk over Bahariya og hotellet



Oda, Amalie, Frida og Vibeke


Bahariya


Sjåførene våre på turen, Magdi og Mahmoud.


Meg, Joni og Dina




The Black Desert. Opp her gikk vi. Var ikke varmt i det hele tatt. Neida. Og helt trygt, masse bra sikring. Ehe.


Fin utsikt da.


The White Desert






The Chicken Mushrooooom!


Joni og jeg prøver å være kreative etter å ha satt opp vårt eget telt. Som vi endte opp med å ikke bruke siden vi sov ute.


Vi sitter og ser på nok en flott solnedgang.


Og ble ganske hvite i rompa av kalksteinen.




Campen vår. Her sov vi, helt til kl. 5.30 da jeg spratt opp for å ta bilde av soloppgangen. Så ikke sola, men lyset var nok en gang fantastisk!


Fotsporene våre til "doen".


Obligatorisk hoppebilde. Takk for turen jenter!
Frida, Amalie, Oda, Trine, Dina, Vibeke, Joni